Boken inneholder en
masse interessante fakter om USA og hvordan det har forandret seg, en smakebit
er plassert under i sitater. Likevel er det koblingen opp mot folk som Geert
Mak møter på reisen sin som gir et skikkelig bilde av hvordan situasjonen er.
Hovedfokuset, siden
han har reist mye i det fattige nord, er økonomi, mangelende velferd, men også
skryt om hvordan økonomien kommer seg fort slik som under 30-tallets økonomiske
depresjon. Han skriver om den eldre generasjonen han møter i Maine som snakker
om hvordan de ser mulighetene de hadde forsvinne for barna deres og om hvor
håpløse politikerne blir. Videre snakker han om «home», hjemmet. Hvordan
amerikanerne bestandig har dyrket dette «home» og om hvordan det alltid har
vært et mål å komme tilbake til «home». Likevel ser han forlatte hus som på
60-tallet, da Steinbeck var der, var nye, fine hus i økonomisk fremgangstid.
"Økonomer
snakker jobless recovery, og de går ut fra at det er et blivende fenomen. Men
landets sosialomsorg er overhodet ikke utrustet til det. Eller som en forsker skrev:
"Vi har et sikkerhetsnett som er basert på arbeid, uten at det finnes
arbeid."
Her er det skriver
Mak om hvordan arbeidsløse i dag har det og om hvor umulig det virker for de
som ikke har arbeid eller økonomisk grunnlag fordi det ikke finnes jobber.
Derfor tror økonomer at «jobless recovery» er nødvendig, uten at han faktisk
nevner noe om hvordan de mener det skal være mulig. I mellomtiden sliter flere
millioner amerikanere, mange på gaten, enda flere uten mat fordi det ikke
finnes noe grunnleggende velferdsordning slik vi har ordninger om NAV.
"Philip Slater
skrev i sin analyse av det 20. århundres Amerika om "den falske illusjon
av autonomi". Individualismen, mente han, bunner i fornektelsen av menneskenes
avhengighet, av hverandre, av jorden, og av resten av verden."
Som et venstrerettet
menneske synes jeg dette var et utmerket sitat. Mange vil nok være uenig i en såpass
konkret og stålsatt påstand.
"Amerikanerne
har til og med slått reisealarm: Amerikanere må være meget forsiktige i
europeiske land. Selv er jeg på vei til Detroit (sånn cirka 360 drap i året),
Chicago (450) og New Orleans (170), men ingen myndigheter advarer meg."
Her snakker Mak om
terror-hysterien. Likevel advarer ikke myndigheten om at 360 mennesker blir
drept i Detroit hvert år. Jeg synes han er flink til å trekke frem en del
merkelige og morsomme ting staten tar for seg (eventuelt ikke tar for seg) og
samtidig trekke tråder tilbake til Europa.
Uansett, boken anbefales
som alltid!
